Denne uken har vi satt oss mer inn i diverse plattformtjenester, og i dette innlegget skal jeg ta for meg en Norsk plattformtjeneste som heter Tise. Jeg starter med å forklare litt om digitale plattformer og deretter skal vi se på Tise.

 

Hva er digitale plattformer?

I dagens konkurransebaserte marked er det nesten umulig å lykkes dersom man ikke benytter seg av en digital plattform. De digitale plattformene har tatt over markedet, og alle de ledende selskapene i dag er digitalt plattformbaserte. Fordelen med de digitale plattformene er at all data samles på ett sted, noe som fører til at markedsførere lettere kan skreddersy reklame som passer best for hver enkelt bruker.

Men hva er egentlig en digital plattform? En digital plattform er en forretningsmodell, ikke en spesiell teknologi som mange tenker seg. Teknologien er mer selve fundamentet i de diverse digitale plattformene og hvordan de skal fungere. Men en digital plattform er mer en felles plattform hvor alle aktørene samles under samme nettverk hvor det blir oppbevart og samlet inn diverse data. Eksempler på dette er Facebook, Linkedin, Finn osv. I dette innlegget blir fokuset på Tise.

 

Hva er Tise?

Bildet hentet fra Tise.com

Tise er en norsk etablert app som ble lansert i 2016. Tise er en app hvor forbrukere kan selge og kjøpe brukte klær og interiørartikler, appen er gratis å laste ned. Dette er en plattform som har satt sitt fokus mot kvinner i alderen 18-35 år. Selskapet har også en visjon om å drive bærekraftig og å følge anbefalinger innen miljøet. Les mer om dette her. I dag er det over 800 tusen brukere av denne appen, noe man da kan kalle en vellykket forretningsidé. Selskapet har hatt veldig godt av å hente inn Jenny Skavlan som ansiktet utad. En profilert kjendis som flere yngre og eldre følger.

 

Hvordan virker Tise?

Til å starte med må brukeren opprette en konto og registre seg hos Tise. Dette kan gjøres veldig enkelt ved å benytte seg av sin egen Facebook-bruker. Etter registrering er kontoen klar til bruk. For å legge ut produktet til salg benytter Tise seg av samme system som Finn.no har når du skal legge ut et produkt for salg. Forskjellen mellom Tise og Finn er at siden er enklere og her handler det hovedsakelig om brukte klær. Tise sin app er veldig lik Instagram, det er mulig å like andre sine innlegg, følge andre brukere og eventuelt chatte.

Bildet hentet fra Tise.com

Aktører og betalingstjenester

Som skrevet tidligere er det i hovedsak kvinner mellom 18-35 år som er privatpersonene som benytter seg av kjøp og salg metoden til Tise. Innenfor appen finnes det også muligheter til å betale for forskjellige type medlemskap. Hovedsakelig er det to type medlemskap, hvor det rimeligste koster 35kr i måneden og dyreste er 179kr. Ved å kjøpe en av disse vil det bli bedre plasseringer på poster man legger ut. Dette kaller vi betalt plassering.

 

Tise benytter seg også av en digital «pengeløsning». Tise Cash er belønnings poeng/penger brukerne kan opparbeide seg ved å bruke appen mye. Disse poengene kan man bruke til å kjøpe varer og tjenester i appen sin egen funksjon «Cash store». Dette er så og si det samme som rewardpoeng som flyselskaper ofte har. Dette er en genial markedsføringsmetode, som gir brukerne en bedre grunn til å benytte seg hyppig av appen.

Bildet hentet fra Tise.com

 

Anbefalingsalgoritmer og nettverkseffekter

Anbefalingsalgoritmer er et tema jeg har lest om i boken til min foreleser Arne Krokan «Det friksjonsfrie samfunn». Anbefalingsalgoritmer bygger på at Tise opp henter data om meg, da spesielt min søkehistorikk av ting jeg har søkt på eller likt tidligere. Ut ifra denne type datainnsamling kan Tise ved bruk av algoritmer sende ut anbefalte annonser som er skreddersydd til meg. Ved bruk av disse algoritmene vil sluttforbrukeren noen ganger raskere finne frem til det man er ute etter. Nettverkseffekter vil oppstå når vi forbrukere er med i et stort nettverk. Med dette mener jeg at dersom du legger ut en annonse på Tise kan du også velge å dele denne på instagram, facebook og andre store aktører. Ved å gjøre dette vil annonsen få mye større nettverk ved å bli delt på forskjellige plattformer. Dette er helt klart positivt for selger og kjøper.

 

Transaksjonskostnadene og hva Tise gjør for å senke disse kostnadene

Ifølge Arne Krokan sin bok «Nettverksøkonomi» er det seks typer transaksjonskostnader som kan være med på å påvirke våre valg:

Søke-og informasjonskostnader er den kostnaden vi får ved å opphente informasjon om en spesiell vare eller tjeneste. Dette er informasjon som kvalitet og pris. Derfor er det viktig å ha gode produktforklaringer, for at kunden ikke har store søkekostnader. Tise benytter seg av en veldig lik modell som Finn.no. Her er en søkefunksjon hvor brukeren kan kategorisere etter hva man faktisk søker etter. Kategoriseringen kan være alt fra merke til størrelse på et plagg.

Forhandlingskostnader vil være kostnadene som dukker opp ved forhandlinger, da spesielt forhandlinger om pris eller eventuelt leveringsdato. Hos Tise benytter de seg av en funksjon hvor det er mulig å by på plagg, kjøper og selger har også mulighet til å chatte sammen under forhandlingene.

Beslutningskostnader kommer når kjøper har funnet frem forskjellige varer eller tjenester og må ta en beslutning. Hos Tise har kjøper mulighet til å bruke Tise sin egen safe payment eller også benytte seg av plattformen vipps.

Evalueringskostnaden kommer etter at det er blitt gjennomført et salg eller kjøp. Her skal selger se om pengene er på plass og kjøper ser om varen er sånn det var oppgitt at den skulle være. Dersom kundene benytter seg av safe payment vil Tise raskt refundere pengene dersom en av partene ikke er fornøyde.

Tvangskostnader er de kostnadene som vil oppstå dersom selger og kjøper får et problem. Dette kan være veldig mye ofte feil ved levering eller at varen ikke er i like god stand som er blitt oppgitt. Både kjøper og selger har mulighet til å sende inn problemer som Tise da tar videre.

 

-Daniel Belsnes

 

 

 

 

 

Kilder:

Nettverksøkonomi- Digitale tjenester og sosiale mediers økonomi (Arne Krokan) 2019

 

Det friksjonsfrie samfunn – Om utviklingen nye digitale tjenester (Arne Krokan) 2020

 

https://baerekraft.ungdomsbedrift.no/tise

 

https://dig2100.no/hva-er-egentlig-en-forretningsmodell/

Én kommentar

  1. Det er veldig mye bra med dette innlegget, Daniel! Det er fint at du refererer til Arnes bok, men pass også på å referere når du snakker om hva en plattformtjeneste er.

    Du trekker frem så mye interessant, men jeg bet meg litt merke i avsnittet om nettverkseffekter. For det er helt riktig at det vil oppnå nettverkseffekter når det er flere forbrukere i et nettverk. Men hvis vi tenker på Tise og nettverkseffekter, så handler det om at plattformen i seg selv får høyere verdi jo flere brukere den har. Tenk bare på hvordan Tise utfordret Finn, som tidligere var eneste store aktør for bruktsalg på nett? For dersom en bruker på Tise deler annonser på andre kanaler for at den skal nå ut til flere, så betyr ikke dette i seg selv nettverkseffekter for Tise. Man kan heller si at dersom en plattform har mange brukere, så vil man ha flere å interagere med, hvilket ofte tiltrekker seg flere, som igjen gir plattformen verdi. Facebook er et godt eksempel.

    I tillegg ville det vært fint å lese litt mer konkret om hva transaksjonskostnader er. For hvorfor snakker vi om transaksjonskostnader, og hvorfor er vi opptatt av at de skal være lave? «Søke-og informasjonskostnader er den kostnaden vi får ved å opphente informasjon om en spesiell vare eller tjeneste.», her kan man heller si at dette steget handler om hvor mye ressurser vi bruker når vi skal opphente informasjon, og at dette har mye å si for brukeren og dens opplevelse. For hvorfor er det viktig at kunden ikke har store søkekostnader, for eksempel?

    Utenom dette – bra jobba 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *