En grå og kjedelig hverdag har preget befolkningen i løpet av covid-19 perioden. 12. Mars er en dato for historiebøkene. Alt ble stengt ned, da også universiteter. Dette hadde og har enda en enorm påvirkning for studentene. Flere mistet fysisk kontakt med venner, familie og studiekompiser. Flere mistet jobben og flere mistet motivasjonen. Alle planer ble satt på vent og en usikker hverdag tok plass.

Tenk deg at du flytter til en ny by, kjenner ingen og fadderuken blir avlyst. Skolene stenges ned og alt av undervisning blir digitalt. Hva gjør man da? Problemet her er at det blir mange studenter som blir sittende helt alene inne i en mikro studentleilighet uten å kjenne noen rundt seg. Da føler man seg alene. Jeg slapp heldig unna da jeg bor med tre gode venner og har familien nærme, men mine tanker går til de som ikke var like heldige i denne situasjonen. Hverdagen blir bestående av å studere samme sted som man sover, dette er ingen suksessoppskrift. Variasjon er viktig. Vi studenter lurer på hvor lenge det er til vi kan møtes igjen, hvordan eksamenen skal utføres etc. Vi lever i en usikkerhet og tar dag for dag. Dette blir slitsomt i lengden, og vi blir nå testet opp mot hvor selvstendige vi kan være.

På skolebenken skal man lære seg det å takle utfordringer, ja nå har vi fått den virkelige testen. Studenter og lærere måtte endre hverdagen totalt, hvor fokuset gikk over til «hjemmekontor». Starten var tøff, men man kom inn i en rytme hvor undervisning over nett ble normalisert. Av en eller annen rar grunn har man også fått mer tid under pandemien. Personlig har jeg fått mer tid til å arbeide med skoleoppgaver og lese. Jeg har også blitt introdusert til verktøy som kan gjøre studiehverdagen lettere i fremtiden.

Høyskolen Kristiania benytter seg av et program som heter Zoom. Her kjører de forelesninger med muligheter for å benytte kamera og mikrofon for alle deltagere. Dette er et forsøk på å skape en følelse av at man faktisk sitter i et klasserom, noe jeg mener funker ganske bra. Fordelen med et slikt program er at forelesninger lagres. Dette vil si at dersom man ikke fikk med seg alt foreleseren snakket om kan man gå tilbake og se alt på nytt. Denne løsningen gir oss studenter en plattform hvor all viktig informasjon alltid vil være mulig å få tak i. Dette har fått meg til å lure. Hvorfor skal ikke disse verktøyene kunne brukes i et klasserom selv uten covid-19? Alle forelesninger burde tas opp på video. Det koster minimalt med krefter, og gir studenten et større utbytte.

Å leve i en pandemi som student er krevende, ensomt og frustrerende. Mange studenter faller lettere av, men det hjelper oss også å bli mer selvstendige og strukturerte. Dette er ikke den studietiden man ønsket, men vi er alle i en nasjonal dugnad så det er bare å gjøre det beste ut av det.

 

-Daniel Belsnes

Én kommentar

  1. Hei, Daniel!

    Så fint innlegg du har skrevet – dette er en god start. Du er reflektert, og dine tanker og meninger på en god måte. Jeg synes innlegget er av fin lengde, og med en fin tekstoppbygging. Fortsett sånn!

    Jeg ønsker å utfordre deg til å legge ved et bilde eller to i neste innlegg, for å gjøre det mer levende 🙂

    Bra jobba!
    Nina

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *